I kjølvannet av den nevnte studien, har EFSA gjort en ny vurdering av erytritol som går direkte på effekten av inntaket, og de finner ingen sammenheng (dvs. årsak og virkning) mellom inntak av matvarer som inneholder erytritol og økt risiko for hjerte- og karsykdommer og relaterte risikofaktorer: – European Food Safety Authority, 20.12.23

Erytritol har vært på markedet i mer enn 30 år, og i denne perioden er det er blitt gjort mange vitenskapelige studier på søtstoffet – ikke minst før det ble godkjent til bruk i mat i EU. Alle disse studiene har enstemmig slått fast at de ikke kan finne noen risiko for skadevirkninger ved bruk av erytritol i mat, og det ble derfor ikke satt noe tak for anbefalt daglig inntak. Denne nye studien bryter altså med 30 års forskning, og selv om studien bør tas på alvor, er det noen punkter som er svært viktig å trekke frem:

Forskerne som står bak denne studien understreker at selv om det ble observert en kobling mellom høyt nivå av erytritol i blodet og forekomst av blodpropp, kan de ikke slå fast at det var erytritol som var årsaken til blodpropp. Kroppen produserer selv erytritol, og det er ikke nødvendigvis inntak av erytritol som styrer konsentrasjonen av erytritol i blodet. Tidligere studier har vist at et høyt blodsukker er assosiert med høye erytritolverdier. Det vil si at glukose bidrar til en betydelig økning av erytritol i blodet.

Hvis det skal dras en konklusjon om hvilken effekt inntak av erytritol har, må vi studere nettopp det: inntaket og ikke bare konsentrasjon av erytritol i blodet. Denne studien så overhodet ikke på hva forsøkspersonene spiste, og det er uvisst om de spiste noe med erytritol i det hele tatt. Merk også at forsøkspersonene i studien var i høy-risikogruppen for hjerte- og karsykdommer, og mange av dem hadde allerede hatt blodpropp. Dette er altså en studie utført på mennesker med mange sykdomsmarkører i kroppen.

Vi forstår at presseoppslagene rundt denne studien virker skremmende på mange, men dessverre gjenspeiler ikke disse oppslagene sannheten. Konklusjonen i studien er at forskerne ikke kan slå fast noen årsak-virkning-sammenheng mellom erytritol og blodpropp, og de etterlyser mer forskning på området.

Sukrin kan regnes som naturlig ifølge ISO 19657 sine kriterier for betegnelsen ‘naturlig’

– Naturlig opprinnelse: Sukrin (Erytritol) finnes naturlig i honning, druer, meloner etc.
– Naturlig råmteriale: Sukrin produseres av naturlige karbohydrater.
– Naturlig fremstilling: Sukrin fremstilles ved en naturlig gjæringsprosess.
– Naturlig renselsesprosess: Ingen syntetiske prosesser eller kjemikalier brukes i rensingen av Sukrin.

Nei. Splenda og aspartam forekommer ikke i noen planter eller frukter, og er ikke naturlige. De er laboratorie-fremstilte stoffer som er flere hundre ganger så søte som sukker. De er så søte at det må tilsettes et kaloriholdig fyllstoff, vanligvis maltodextrin eller dextrose, for at det skal kunne brukes i hverdagen. Sukrin brukes i sin rene form.

Nei. Fruktose er en sukkerart med 400 kalorier per 100 gram, akkurat som vanlig sukker (sukrose). Sukrin er ikke en sukkerart og har 0 kalorier.

Både ja og nei. Sukrin regnes som et karbohydrat, men oppfører seg ikke som andre karbohydrater som sukker eller stivelse. Sukrin blir ikke benyttet som energi i kroppen, men utskilles ubrukt gjennom urinen. Du trenger derfor ikke regne med Sukrin når du teller karbohydrater. Dette gjør Sukrin velegnet ved lavkarbokosthold, og for alle som vil unngå unødvendige karbohydrater.

Enkelte ganger kan du oppleve en «kald» følelse når du spiser Sukrin. Dette skjer i munnen når Sukrinkrystallene smelter på tungen. Når kornene smelter vil tungen føles litt kaldere en liten stund. Dette er helt ufarlig, og denne type kjølende effekt kjenner man også fra Xylitol og menthol.

Ut fra alt vi vet om Sukrin, og som er dokumentert bla. på denne siden: Sukrin – vitenskapelige-studier vet vi at Sukrin passerer gjennom fordøyelses-systemet så å si fullstendig uten å bli tatt opp av kroppen. Det har derfor svært liten til ingen innvirkning på blodsukkeret eller kroppen for øvrig. Ut fra det kan vi trygt anbefale Sukrin til gravide og ammende.

Ja. Candidasoppen kan ikke nyttiggjøre seg av Sukrin.

Ja. Sukrin inneholder ikke fruktose, og blir heller ikke omdannet til fruktose på noen måte i kroppen.

Sukrin fremstilles gjennom en gjæringsprosess der man tar utgangspunkt i glukose (druesukker). Glukosen tilsettes en naturlig mikroorganisme og gjæringen begynner. Resultatet av denne prosessen filtreres, renses og krystalliseres til små korn. Krystallene vaskes på nytt og tørkes med varmluft. Deretter siles krystallene slik at de som har riktig størrelse kan pakkes i poser og er klare for salg. Det brukes ingen kjemikalier i noe ledd av prosessen, og råstoffene er garantert GMO-frie. Selve gjæringsprosessen er samme prosess som vin, ost og yoghurt går gjennom, og er helt naturlig.

Sukrin fremstilles ved gjæring av glukosesirup fra GMO-fri mais, dyrket i Tyskland og Frankrike. Produktet gjennomgår flere naturlige rensingstrinn, og vi kan utelukke at det finnes påviselige mengder av den opprinnelige råvaren til stede i sluttproduktet.

Maisen som brukes testes regelmessig for sprøytemiddelrester i henhold til kommisjonsforordning (EU) nr. 396/2005. Basert på disse testene og på produksjonsprosessen kan vi utelukke at sluttproduktet inneholder spor av disse plantevernmidlene.

Ja, Sukrin (Erythritol) ble godkjent for EU (og Norge) sommeren 2006 etter en grundig vurdering. Det har vært på markedet i Japan siden 1990 og i USA siden 1997.

Sukrin har 0 kalorier. Til sammenligning har vanlig sukker (sukrose) 400 kalorier pr 100g. Kalorier er betegnelsen på hvor mye energi en matvare gir kroppen når den forbrennes. Når vi får i oss flere kalorier enn vi bruker, blir overskuddet lagret som fett.

Sukkeralkoholer er en gruppe stoffer som opptrer i naturen. Kjemisk sett har de likheter med både sukker og alkohol, men på tross av navnet, er de ingen av delene. Sukrin er basert på en sukkeralkohol som heter Erythritol.

Kroppen behandler Sukrin annerledes enn de andre sukkeralkoholene (xylitol, maltitol, sorbitol etc). Sukrin er den minste sukkeralkoholen vi kjenner, og blir tatt opp nesten fullstendig (90 %) i tynntarmen, og skilt ut uforandret. De andre sukkeralkoholene er større, og blir bare delvis absorbert i tynntarmen. De går derfor videre til tykktarmen, hvor de brytes ned av bakterier som produserer fettsyrer og gasser. Disse fettsyrene tas opp i kroppen som energi. I tillegg trekkes vann ut til tarmen (pga. osmotisk trykk), noe som kan føre til løs mage. Sukrin skiller seg altså fra de andre sukkeralkoholene ved at det hverken gir energi eller mageubehag ved normal bruk.

Sukrin er merket med en «best før»-dato som er 3 år etter produksjon. I praksis har Sukrin tilnærmet ubegrenset holdbarhet, akkurat som vanlig sukker.

En kritisk og grundig gjennomgang av alle forhold rundt Sukrin ble foretatt i 1998. Intet negativt ble funnet. Her er konklusjonen på den 36 sider lange rapporten:

«Den store mengden publisert data støtter konklusjonen om at inntaket av erytritol ikke antas å forårsake ugunstige effekter i mennesker under forholdene av dets tiltenkte bruk i mat. De tilgjengelige studiene illustrerer at erytritol lett absorberes, ikke blir systematisk metabolisert i kroppen, og skilles raskt og uendret ut i urinen. Videre opptrer erytritol naturlig i kroppen og i kostholdet. Både toksikologiske og kliniske studier gjennomført på dyr viste konsekvent erytritolens sikkerhet, selv når det spises på daglig basis i store mengder. Basert på alle funn om sikkerhet rundt erytritol konkluderes det med at erytritol er sikker i dets tiltenkte bruk i mat.» (oversatt til norsk fra Food and Chemical Toxicology 36 (1998) 1139-1174)

Ja, Sukrin er sertifisert Kosher og Halal.

Sukrin er et 4-karbons lineært sukkeralkohol. Den kjemiske formelen er C₄H₁₀O₄ For mer detaljer om studier som er gjort på Sukrin, se vår referanseside.